Velkommen til mitt univers med

INTUITIV KUNST

Hvordan kan farger, former og strek åpne opp, forløse og gi innsikt, uten at vi trenger å forstå alt med hodet først?

Jeg er Silje, fotograf og kunstner. Jeg har alltid vært en skapende sjel, og jeg er veldig nysgjerrig på kreative prosesser. Samtidig har jeg aldri klart å finne min plass i dagens samfunn med høyt tempo og belønning for volum og nytteverdi.

Skapende Sjel er et rom for det intuitive, det ærlige og det som ønsker å uttrykke seg gjennom oss. Her deler jeg mine arbeider, bilder som ikke er planlagt eller kontrollert, men som får vokse frem gjennom farger, bevegelser og tilstedeværelse. For meg er kunst ikke bare noe vi lager, men noe vi lytter til. En dialog mellom det indre og det som ønsker å bli synlig.

Jeg tror at alle mennesker bærer et kreativt språk i seg. Et språk som ikke nødvendigvis handler om teknikk eller prestasjon, men mer om kontakt. Kontakt med kroppen, følelsene, energien og med noe større enn oss selv.

Er du også en skapende sjel?

La oss bli kjent!

Vil du ha en kreativ pause i postkassa hver måned?

Jeg sender ut sneglepost hver måned, en analog brevklubb til deg som lengter etter det langsomme, det sanselige og det kreative.

LES MER HER

En liten meditativ maleøvelse.

Ta frem akvarell, litt vann og en pensel.
Ingen plan eller tanke om hva det skal bli.

Legg igjen prikker med vann rundt på arket.
Bruk en farge til å koble sammen prikkene.
Bruke flere farger om du vil.
Legg merke til hva som skjer når to farger møtes.

Bare se og vær tilstede.
Følg vannet og fargene.

🤍

Har du lyst til å prøve?

Finn frem det du har av akvarell og papir, og gi deg selv fem minutter.

Jeg kommer til å dele flere små øvelser i denne serien.

September-utgaven av snegleposten Kreativ pause er klar til å sendes ut til alle som føler seg kallet til å være med 😍

Påmelding ved link i bio 💌🐌

Endelig kan jeg åpne påmeldingen til Skapende Sjels egen sneglepost!

Et fysisk brev som kommer hjem til deg én gang i måneden. Den heter Kreativ pause, for det er akkurat det den er.

Dette er skapt ut fra et savn etter det sanselige, langsomme og kreative. Etter noe som ikke skal gå fort, være effektivt eller prestere noe.

Hvert brev tar utgangspunkt i det som beveger seg akkurat nå. Livet, årstidene, naturen, gårdslivet og den kreative prosessen.

Du får et personlig brev, en illustrasjon og et fotografi, og hver måned en liten kreativ invitasjon. Noe du kan sette deg ned med, bruke hendene på og la tankene få hvile litt.

En liten pause fra skjermen.
En liten pause fra alt som skal gjøres.
En kreativ pustepause i postkassa.

Hjertelig velkommen! 💌🐌

Link til påmelding i bio eller her:
skapendesjel.no/kreativpause

KREATIV PAUSE 💌

Dette er en brevklubb som gir deg en kreativ pause. En pause som er en liten lomme hvor du kan komme inn i flyt. Sette deg med en varm kopp og forsvinne inn. En gang i måneden sender jeg ut en konvolutt som inneholder:

Et brev jeg har skrevet, med det som beveger seg nå. Fra naturen, fra gården, fra livet, fra prosessen, fra kreativiteten.
En illustrasjon for månedens tema
Et fotografi fra naturen
En kreativ øvelse
En liten gave

Septemberbrevet handler overraskende mye om epler, ikke fordi jeg har masse å si om epler, men jeg vil fortelle historien om da jeg delte et eple i to og skjønte at denne tjenesten skulle ut i verden 💌

Les mer og meld deg på her:

skapendesjel.no/kreativpause

Nå er det endelig klart for å vise fram det jeg har jobbet med i det siste. Jeg testet ut en tjeneste i fjor som jeg den gang kalte Kjærlighetsbrev, og nå har jeg fått mange fine tilbakemeldinger og finjustert. Jeg var usikker på om dette var riktig for meg å holde på med, men dette bare VIL ut. Det er liksom ingen tvil 😅🩷

Det er fortsatt et kjærlighetsbrev, i hvert fall er det noe som er laget med kjærlighet. Det er fortsatt en analog brevklubb, en sneglepost som kommer i postkassa di.
Men jeg kaller det nå KREATIV PAUSE.

Dette kommer fra en lengsel etter det analoge, det sanselige, det taktile, det langsomme. Sette seg ned med en varm kopp, åpne et brev og forsvinne inn. Bare det er jo en pause i seg selv. I tillegg elsker jeg å komme inn i flyt med kreative aktiviteter, så jeg har også lagt inn en egen liten øvelse til hendene. Ut av hodet, inn i kroppen. Ut av scrolling, inn i materialene.
Siden jeg bor på gård vil brevene følge sesong og naturens rytme, og du inspireres til å gjøre det samme.
Også er det jo superkoselig å få brev i postkassa 😍

Så Kreativ pause er et abonnement, en brevklubb, en sneglepost du kan melde seg på og få et lite, inspirerende pusterom i postkassa en gang i måneden.

Ett brev
En illustrasjon
Et fotografi
En kreativ øvelse
En liten gave

Påmeldingen åpner 1.september 💌

«Du lager så mye rart, mamma. Hva skal du med det der?»

Ja, si det. Godt spørsmål.
Det er bare min kreative kløe som trenger at jeg tenker med hendene. Hvis ikke blir jeg sur og tafatt 😅

Noen ganger må jeg bare følge en idé og se hva som skjer. Lage noe som ikke fantes i går.
Prøve en ny teknikk. En ny fargekombinasjon.
Undersøke nærmere.
Være nysgjerrig og leke.

Og nei, jeg veit ikke hva jeg skal med det.
Jeg tror ikke det er så viktig.
Jeg er ikke sur og tafatt i hvert fall.
Det er da enda noe 😅

KREATIV PAUSE 🐌💌

Et savn etter det analoge. Det sanselige. Det langsomme.

En brevklubb for skapende sjeler.

Kommer 1.september 🦋

Nå har jeg hatt denne sangen i systemet og nynna på den i flere uker, og nå har den fått komme ut igjennom meg som et maleri 🩵

Takk @amandadelara for denne nydelige låten som har klistret seg fast i hjernen 🦋✨

Sommerprosjekt med alt-mulig-rart-garn som var kjøpt på impuls igjennom åra, bare fordi det var pent. Ett nøste her og to nøster der, ikke nok av hver farge til å bli noe, men så fant jeg ut at det kanskje kunne bli noe til sammen. Jeg hadde jo sett sånne jakker i oldemorsruter som jeg syns var så koselig, så hvorfor ikke prøve. Ingen oppskrift hadde jeg, men veien blir til mens man går. Det blei jammen ei jakke tilslutt 🥰👵🏼

Er du også en sånn som handler garn litt på måfå fordi det er pent? 😅

Lyden av et vokssegl som brytes, papir som dras ut av en konvolutt. Skrevne ord. Noe som har tatt litt tid å lage. Med kjærlighet.
Kjærlighet til det langsomme, det sanselige, estetikken, streken, ordene.
Noe som ikke ber deg om å scrolle videre.
Noe som gir et pusterom.
Noe som kiler i hjernen, inviterer til å tenke med hendene og noen små tankefrø.

Jeg lager noe veldig fint som kommer 1.september 🥰

Jeg har lyst til å sende deg noe.
Noe som har tatt litt tid å lage. Noe du kan åpne med hendene.

Noe som ikke skal læres eller presteres. Bare noe å sette seg ned med en liten stund. En pause.

Jeg lager det akkurat nå. Mer kommer snart.

Naturen har mange påminnelser til oss, hvis vi tar oss tid til å lytte 💚

Kanskje trenger du en akkurat i dag.

Sol og etterlengta regn.
Våte sko som går over tunet på morran.
En annen sesong i emning, et annet lys.
Klarere farger.
De siste sommerblomstene.
Fra jord til bord.
Lav sol og epler.
Tomater og sommerfugler 🦋

Jeg har fotografert profesjonelt i over 10 år.
I mange av dem har jeg jaget det perfekte bildet, riktig lys, riktig komposisjon, riktig følelse for andre.
Krypende kom savnet etter å skape mer fritt. De siste årene har noe endret seg. Jeg begynte å fotografere for å komme i kontakt med en annen strøm, et annet uttrykk. Noe som var bare for meg. Jeg forelsket meg i foto på nytt, men på en annen måte. I det jeg ser, følelsen i kroppen min, med det som skjer akkurat der og da. Tusle rundt, kikke på ting fra forskjellige vinkler. Formidle følelsen av å bade i lys i en solnedgang, noe som kiler i hjernen og naturens vakre fargepalett. Nesten som en meditasjon. Nysgjerrigheten driver meg, og blikket søker hele tiden.

I dag er det å kunne formidle noe med foto kanskje noe av det mest virkningsfulle vi har, det kan fortelle en hel historie uten et eneste ord. Ganske magisk!

Gleder meg til å se hvor denne nye reisen skal ta meg, og setter stor pris på alle som vil slå følge 💛

Har lyst til å si hei til alle nye og hei igjen til alle som har hengt med en stund 🩷
Ha på lyd hvis du vil høre, ellers skriver jeg også noen ord.

Jeg er Silje, en intuitiv kunstner og kreativ gårdskjerring som syns at livet har blitt enda mer magisk når jeg begynte å forske på hva livet egentlig er. Jeg tror på at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, at naturen ikke er alternativet og at kreativitet er en måte å balansere nervesystemet. Kunsten å roe ned og legge merke til har gitt meg utrolig mye, se, undre, skape og reflektere. Leve i takt med årstidene med sansene vid åpne.

Etter et helt liv i kreativ prosess har jeg mye jeg har lyst til å dele, jeg må bare finne formen først. Min egen form. Så jeg øver.

Gøy at du vil henge med meg 💛

I dag er det solformørkelse sammen med nymåne i løvens tegn. Det er noe som foregår under overflaten som jeg enda ikke kan sette ord på, men denne her kjenner jeg i hele kroppen. Det er et skifte. Det berører noe gammelt og gir liv til noe nytt. En restart kanskje. Som at månen skal skygge for noe, og gi nytt lys på andre siden.

Men til hva, det veit jeg ikke enda. Så i stede for å sitte å gruble på det, som jeg fort kunne finne på (fordi jeg liker å ha kontroll og ha alle svarene, og yes), så er det bedre for meg å være i materialene.
I prosessen.
I kroppen.
Å skape med hendene.
Så får vi se da, hva slags ledetråd dette skal gi til den videre reisen.

#solformørkelse #solareclipse

To gårdsinspirerte tegninger, fargerike som alltid 🩵

Å holde noe varmt og levende inntil kroppen. Kinnet mot fjær, armene rundt en kropp som puster i sitt eget tempo. Stryke fingrene igjennom den myke ulla. Helt tilstede.

Jeg hørte en gang at dyr ikke kan ha ett stresset individ i flokken. At de regulerer hverandre, roen smitter fra kropp til kropp for at alle skal overleve. Og jeg kan ikke slutte å tenke på at vi gjør akkurat det samme. Et barn låner roen fra en forelder lenge før det kan finne den selv. Et rom blir urolig når en person er det, uten at noen egentlig sier et ord. Energi beveger seg, nervesystemet speiler omgivelsene.

Så kanskje er det derfor det kjennes så godt å holde et dyr tett, nervesystemet mitt får låne roen til dyret. Men kanskje er det også en påminnelse om hva vi gjør med hverandre, hver dag, uten å vite det.

Dreaming in blue 🩵

50x70 / Akryl på lerret

Alltid like lett å være seriøs på fotografering 😅

Bare noen humler som sover 😍🐝💤

Når sola går ned her så setter humlene seg på rødknappene og sover. De klamrer seg fast og vugger seg i søvn i blomstene som vaier i vinden. De er jo bare så søte 😍

En leken og glitrende liten regnsky 🌧️

Broderi, tekstil og paljetter oppå flytende akrylmaling er noe jeg har testet ut. Det er noe med broderi som gir meg en følelse av flyt. Det taktile, det håndfaste. Tidkrevende. Konsentrasjon. Bygge lag på lag og se hva som skjer.
Gleder meg til å prøve det ut på litt større arbeider etter hvert.

Her er det full sommer på lerretet om dagen, det skal være sikkert. Jeg planlegger aldri, jeg bare tar den fargen som roper høyest også jobber jeg derfra. Fullt trøkk fra rosa denne gangen 😍🩷 Sånn ser det visst ut når alle blomstene, duftene, lyset og solnedgangene fra den siste tia går igjennom mitt filter.

Fikk hjelp både foran og bak kamera denne gangen, en nysgjerrigper-linselus og en 10år gammel fotograf 🥰📸 Sånn akkurat passe høytidelig blei det!

Kalenderen sier ferie, men dyr og grønnsaker tar ikke ferie. De følger sola, jorda, sine instinkter, ikke vår kalender. Sånn sett tar de aldri fri, de bare fortsetter i sitt eget tempo. De kan ikke forte seg å vokse, det skjer akkurat i det tempoet det skal. Vi legger til rette, prøver å være i forkant eller i det minste ajour, også prøver vi å stoppe opp og nyte så mye vi kan 🌻

Det er en deilig tid for å se på humla suse, lukte på blomster, se, undre, plukke, sanke, luke, stelle, vanne. Ferien byr på muligheter for å ta seg tid til å være i ett med sommeren, med alle sansene påskrudd.

Lek med tråd, tekstil, broderi, farger og uttrykk 🩷✨
Sakte arbeid som vokser fram steg for steg.
Langsomt og underveis er det godteri for øyet.

Næmmen asså, er det juli allerede? 😅
Jeg må si deg juni, at jeg syns du føk forbi i en fart, full av pasteller, blomster, lys, insekter, varme og deilig duft. Jeg rakk mye, men samtidig ikke. Det er vel akkurat sånn det skal være.
Nå lener jeg meg inn i sommeren som står med vide armer. Noe skal få bli igjen på denne siden av ferien, og nye ting venter på den andre siden.

Bøyde meg ned for å lukte på en rose og — der forsvant resten av dagens plan.

Satt meg ned i graset etterpå. Bare ble sittende. Det er så høyt og grønt nå at det kiler på leggene, og humlene og biene durer forbi i alle retninger, tunge av pollen. Sommerfugler som vifter forbi med sin skjønnhet.

Fargene i blomsterbed og veikanten er så fine nå — rosa, gul, rød, oransje mot dette dype, mettede grønne. Jeg vet ikke om jeg skal fotografere det eller bare sitte å se. Jeg tror det blir litt av begge deler 🦋

Påminnelse til meg selv som flere kanskje trenger?

Konsumer mindre.
Skap mer.

Skap uten applaus.
Skap selv om det er skummelt.
Skap selv om du ikke vet hvorfor.
Skap selv om du ikke vet hva det skal bli.
Skap selv om ingen forstår helt.
Skap før du tenker. Og overtenker.
Bare gjør det.
Slipp ut trykket av trykkokeren.

Bare start, også fortsetter du.

Kom og se hva som gjemmer seg i stillhet bak bladene 🩵

Kjenner du følelsen?
Hvile i hengekøye med øynene igjen, høre på bladene som blafrer og fuglene som synger. Sola glitrer mellom bladene, skyggespill foran øyelokkene. Du gynger såvidt fram og tilbake. Føler deg pakket inn, holdt og samtidig svevende.

Et sted mellom dag og drøm der ingenting haster.

#skapendesjel #illustrasjon #sommerfølelsen #hengekøye #skissebok

.pro-gallery-wix-wrapper {display: block !important;} .pro-gallery-wix-wrapper .gallery-item-container {opacity: 1 !important; display: block !important;}

Følg meg på Instagram

@skapende_sjel

S i l j e K a r l s r u d N y h u s

Velkommen til mitt univers med

INTUITIV KUNST

Hvordan kan farger, former og strek åpne opp, forløse og gi innsikt, uten at vi trenger å forstå alt med hodet først?

​

Følg meg på Instagram